Brukere online: 2650
Brukere i dag: 23088
Brukere siste 7 dager: 246100
Annonse: Bakeren og kokken
Hei dere!
Og DER hadde jeg siste arbeidsdag og nå er det endelig tid for sommerferie for meg også!
Det første jeg gjorde da jeg logget av på jobb var å sette igang med å koke hjemmelaget jordbær- og bringebærsaft Dette er virkelig smaken av sommer!
Nå fra midten av juli bugner det av solmodne bær og noe av det beste du kan bruke dem til er å lage hjemmelaget saft som kan nytes utover høsten og vinteren.
Å lage hjemmelaget saft er kanskje noe du forbinder med oldemor og generasjoner før henne, men dette er en hyggelig aktivitet som bør være vel så aktuell i dag.
Først og fremst på grunn av smaken! Jeg har aldri smakt kjøpesaft som har den samme gode og "ekte" smaken som man får med hjemmelaget saft. Man bestemmer selv hvor mye sukker man vil ha i saften, og dessuten kan man kombinere bær og smaker slik man selv ønsker.
Det er kjempelett å lage hjemmelaget saft, i hvert fall hvis du har en saftkoker og følger noen grunnleggende tips som jeg skal gi deg i dette innlegget. Saftkoker får du for tiden kjøpt med veldig god rabatt i nettbutikken til Bakeren og kokken (se direkte link HER), hvor det pågår et stort sommersalg!
Denne oppskriften gir ca. 3 liter råsaft.
Ingredienser:
♥ 3 kg bær - friske eller frosne (jeg brukte her 2,4 kg jordbær og 600 g bringebær)
♥ 1 kg sukker (mengden kan økes eller reduseres)
Atamon (konserveringsmiddel - særlig aktuelt hvis man bruker mindre sukker)
Tips til utstyr:
♥ saftkoker
♥ saftflasker som er tette (jeg brukte her 6 glassflasker som rommet 0,5 liter hver)
♥ stor kjele til å samle opp råsaften
♥ sleiv, øse, trakt, tesil, tallerken
♥ gode grytekluter
♥ ren vaskeklut
Fremgangsmåte:
Introduksjon til saftkokeren:
Konseptet med safting av bær er veldig enkelt og går rett og slett ut på at bærene dampes slik at de sprekker opp og avgir saft. Denne saften kokes deretter sammen med sukker og tappes deretter på flasker. Drikkeferdig saft får man ved å blande ut råsaften med vann (ca. 1/3 råsaft og 2/3 vann).
Prosessen med å få råsaften ut av bærene er veldig lett hvis man har en saftkoker.
En saftkoker er en tredelt kjele, som gjør at den blir temmelig høy!
1. Den nederste delen av kjelen ligner på en helt vanlig kjele. Her heller man på vann som får småkoke under saftingen.
2. I den midterste delen av kjelen samles råsaften. Du vil se at det er en stor åpning nederst som gjør at dampen slipper oppover i kjelen. Åpningen er høyt plassert slik at råsaften ikke skal renne ned i kjelen med vann under.
Til den midterste delen av kjelen er det koblet en gummislange hvor saften tappes ut fra.
Det følger med med en kraftig slangeklype slik at man har full kontroll på når det renner ut saft.
3. Den øverste delen av kjelen fylles opp med bærene. Denne delen er hullete på undersiden slik at saften fra bærene kan renne ned i den midterste delen av kjelen og samles opp der.
Safting av bærene:
Hell altså vann i den nederste delen av kjelen og sett den på platen slik at vannet begynner å koke og avgi damp.
Plasser den midterste delen av kjelen oppå vannkjelen, og deretter den øverste delen av kjelen som fylles opp med bærene.
Jeg liker å vaske og rense jordbærene før jeg safter dem.
Og så bringebær, som gir en litt friskere smak på jordbærsaften.
Både friske og frosne bær kan brukes (frosne kan gjerne tines i forkant og vil da allerede gjennom fryse-/tineprosessen avgi en del av saften). Jeg brukte denne gangen masse søte, norske jordbær, i tillegg til bringebær. Sett på lokket og la bærene dampe.
Du vil etterhvert se at det samler seg opp saft i den midterste delen av kjelen. Jeg lot dampingen foregå i ca. 1 time.
Det er ikke mye man trenger å gjøre i denne dampeperioden, for med saftkoker skjer saftingen av seg selv, men det kan være greit å følge med litt av og til. Du bør du sjekke jevnlig at det fortsatt er vann i den nederste delen av kjelen så den ikke tørrkokes. Videre bør du sjekke at det ikke fylles opp med så mye saft i den midterste delen at det renner over. Tapp derfor saft fra saftbeholderen gjennom gummislangen noen ganger underveis i dampingen.
Du tapper ved å løsne på klypen (ikke ta den vekk) slik at saften renner gjennom slangen. La slangen henge nedover når du tapper, så renner saften lettere ut av kjelen.
Når du har tappet, klemmer du klypen sammen igjen.
Når dampingen er ferdig er det ikke mye mer å hente fra bærene. Rør rundt noen ganger så du får med all saften. Deretter avkjøler jeg bæravfallet og kaster det.
Resten av råsaften som du ikke har tappet ut, vil ligge igjen i den midterste delen av saftkokeren.
Råsaften fra bærene samler jeg opp i en stor kjele. Mål opp mengden underveis så du har kontroll på hvor mye råsaft det er i kjelen til slutt. Mengden saft du får vil avhenge av type bær, hvor modne de er osv., så det kan variere noe. Jeg fikk ca. 3 liter råsaft av mine 3 kg med jordbær og bringebær.
Rydd vekk saftkokeren.
Koking og sukring av saften:
Sett kjelen med råsaften på kokeplaten.
Det er viktig at kjelen er stor, for her skal det være plass til både råsaften og sukkeret i tillegg til at du skal kunne røre rundt i saften under kokingen uten at det skvulper over.
Varm opp saften til kokepunktet og tilsett ønsket mengde sukker. Mengden avhenger av type bær og personlig smak. Nå brukte jeg jordbær og bringebær her, som jo er søte bær i seg selv og derfor trenger mindre sukker. Noe annet blir det hvis man vil lage saft av for eksempel ripsbær.
Jeg brukte 1 kg sukker til 3 liter råsaft, som jo er ca. 330 g sukker per liter råsaft. Noen ville kanskje foretrukket å bruke 200 g sukker per liter råsaft når det er snakk om jordbær og bringebær. Bruker man surere bær, er det gjerne vanlig å bruke opp til 500 g sukker per liter råsaft, men det går helt greit å bruke 300 g sukker da også.
Er du usikker på hvor mye sukker du vil ha, kan du jo starte med mindre sukker og smake deg frem. Bland litt av den sukrede råsaften med vann (ca. 1/3 saft og 2/3 vann) og smak om du ønsker å tilsette mer sukker.
Som sagt er det et personlig valg hvor mye sukker man vil bruke. Men det er verdt å merke seg at sukkeret er med på å konservere saften slik at den får lengre holdbarhet. Hvis man reduserer på sukkeret, kan det være lurt å tilsette litt Atamon, som er et konserveringsmiddel som fås kjøpt i de fleste matbutikkene.
La saften varmes og rør med en sleiv så sukkeret løser seg helt opp i saften.
Sterilisering av flasker
Det er viktig å sterilisere flaskene du heller saften på for å unngå at det danner seg mugg. Dette gjøres enkelt ved å stable flaskene på en plate i stekeovnen og sette varmen på 100°C - 120°C i minst 10 minutter. Dette kan gjerne forberedes før du starter med kokingen av saften. Flaskene blir varme, derfor er det kjekt med gode grytekluter når du tar ut en og en flaske for å helle på saften.
Jeg brukte her glassflasker med såkalt patentkork. Jeg synes de er veldig fine å se på, men funksjonelt foretrekker jeg vel i grunnen glassflasker med skrukork. I så fall må korkene steriliseres for seg, og det gjøres ved å ha dem i en kjele med kokende vann i noen minutter.
Tapping av saft på flasker
Så gjenstår det bare å tappe den varme saften på de varme flaskene.
Får å få til dette er det viktig å ha en trakt.
Jeg legger en tesil i trakten og øser den varme saften opp i tesilen slik at saften renner ned i flaskene.
Silingen er ikke absolutt nødvendig, men det kan være greit å gjøre det for å unngå for mye bunnfall og siden jeg brukte bringebær i saften, ville jeg dessuten fjerne alle bringebærfrøene.
Fyll opp den varme flasken med varm saft og lukk straks igjen korken. Saften skulle nå være klar til å kunne oppbevares i lang tid.
Tips:
Jeg har denne gangen gitt mange tips underveis i fremgangsmåtebeskrivelsen, siden det ble mest praktisk denne gangen.
♥ Oppsummert er mye gjort hvis du anskaffer deg en saftkoker! Jeg kan anbefale den du nå kan få kjøpt på sommersalg hos Bakeren og kokken.
♥ Det er dessuten lurt å ha utstyret du trenger klart før du starter.
♥ Det er utrolig leit hvis det danner seg mugg i saften, så vær særlig nøye på hygienen og at du steriliserer både flasker og korker før du heller på varm saft. Det er viktig at flaskene du bruker er helt tette.
♥ Hvis du er utrygg på konserveringen, er det et tryggere alternativ å fryse saften ned, enten som sukret eller usukret råsaft. I såfall bruker jeg heller plastbeholdere enn glassflasker. Hvis du fryser saften, er det ikke nødvendig å bruke konserveringsmiddel selv om du bruker lite sukker.
Det er gøy å lage hjemmelaget saft! Prøv deg frem med de bærene du har og liker best.
Det kommer garantert flere varianter hjemmelaget saft her på Det søte liv fremover!
Hjemmelaget jordbær- og bringebærsaft med isbiter - mmmm, deilig smak av sommer!
♥ ♥ ♥ ♥ ♥
♥ 3 kg bær - friske eller frosne
(jeg brukte her 2,4 kg jordbær og 600 g bringebær)
♥ 1 kg sukker (mengden kan økes eller reduseres)
Atamon (konserveringsmiddel - særlig aktuelt hvis man bruker mindre sukker)
Tips til utstyr:
♥ saftkoker
♥ saftflasker som er tette (jeg brukte her 6 glassflasker som rommet 0,5 liter hver)
♥ stor kjele til å samle opp råsaften
♥ sleiv, øse, trakt, tesil, tallerken
♥ gode grytekluter
♥ ren vaskeklut
Introduksjon til saftkokeren:
Konseptet med safting av bær er veldig enkelt og går rett og slett ut på at bærene dampes slik at de sprekker opp og avgir saft. Denne saften kokes deretter sammen med sukker og tappes deretter på flasker. Drikkeferdig saft får man ved å blande ut råsaften med vann (ca. 1/3 råsaft og 2/3 vann).
Prosessen med å få råsaften ut av bærene er veldig lett hvis man har en saftkoker. En saftkoker er en tredelt kjele, som gjør at den blir temmelig høy!
1. Den nederste delen av kjelen ligner på en helt vanlig kjele. Her heller man på vann som får småkoke under saftingen.
2. I den midterste delen av kjelen samles råsaften. Du vil se at det er en stor åpning nederst som gjør at dampen slipper oppover i kjelen. Åpningen er høyt plassert slik at råsaften ikke skal renne ned i kjelen med vann under. Til den midterste delen av kjelen er det koblet en gummislange hvor saften tappes ut fra. Det følger med med en kraftig slangeklype slik at man har full kontroll på når det renner ut saft.
3. Den øverste delen av kjelen fylles opp med bærene. Denne delen er hullete på undersiden slik at saften fra bærene kan renne ned i den midterste delen av kjelen og samles opp der.
Safting av bærene:
Hell altså vann i den nederste delen av kjelen og sett den på platen slik at vannet begynner å koke og avgi damp.
Plasser den midterste delen av kjelen oppå vannkjelen, og deretter den øverste delen av kjelen som fylles opp med bærene. Både friske og frosne bær kan brukes (frosne kan gjerne tines i forkant og vil da allerede gjennom fryseprosessen avgi en del av saften). Jeg brukte denne gangen masse søte, norske jordbær, i tillegg til bringebær. Sett på lokket og la bærene dampe.
Du vil etterhvert se at det samler seg opp saft i den midterste delen av kjelen. Jeg lot dampingen foregå i ca. 1 time.
Det er ikke mye man trenger å gjøre i denne dampeperioden, for med saftkoker skjer saftingen av seg selv, men det kan være greit å følge med litt av og til. Du bør du sjekke jevnlig at det fortsatt er vann i den nederste delen av kjelen så den ikke tørrkokes. Videre bør du sjekke at det ikke fylles opp med så mye saft i den midterste delen at det renner over. Tapp derfor saft fra saftbeholderen gjennom gummislangen noen ganger underveis i dampingen.
Når dampingen er ferdig er det ikke mye mer å hente fra bærene. Rør rundt noen ganger så du får med all saften. Deretter avkjøler jeg bæravfallet og kaster det.
Råsaften fra bærene samler jeg opp i en stor kjele. Mål opp mengden underveis så du har kontroll på hvor mye råsaft det er i kjelen til slutt. Mengden saft du får vil avhenge av type bær, hvor modne de er osv., så det kan variere noe. Jeg fikk ca. 3 liter råsaft av mine 3 kg med jordbær og bringebær.
Rydd vekk saftkokeren.
Koking og sukring av saften:
Sett kjelen med råsaften på kokeplaten. Det er viktig at kjelen er stor, for her skal det være plass til både råsaften og sukkeret i tillegg til at du skal kunne røre rundt i saften under kokingen uten at det skvulper over.
Varm opp saften til kokepunktet og tilsett ønsket mengde sukker. Mengden avhenger av type bær og personlig smak. Nå brukte jeg jordbær og bringebær her, som jo er søte bær i seg selv og derfor trenger mindre sukker. Noe annet blir det hvis man vil lage saft av for eksempel ripsbær.
Jeg brukte 1 kg sukker til 3 liter råsaft, som jo er ca. 330 g sukker per liter råsaft. Noen ville kanskje foretrukket å bruke 200 g sukker per liter råsaft når det er snakk om jordbær og bringebær. Bruker man surere bær, er det gjerne vanlig å bruke opp til 500 g sukker per liter råsaft, men det går helt greit å bruke 300 g sukker da også.
Er du usikker på hvor mye sukker du vil ha, kan du jo starte med mindre sukker og smake deg frem. Bland litt av den sukrede råsaften med vann (ca. 1/3 saft og 2/3 vann) og smak om du ønsker å tilsette mer sukker.
Som sagt er det et personlig valg hvor mye sukker man vil bruke. Men det er verdt å merke seg at sukkeret er med på å konservere saften slik at den får lengre holdbarhet. Hvis man reduserer på sukkeret, kan det være lurt å tilsette litt Atamon, som er et konserveringsmiddel som fås kjøpt i de fleste matbutikkene.
La saften varmes og rør med en sleiv så sukkeret løser seg helt opp i saften.
Sterilisering av flasker:
Det er viktig å sterilisere flaskene du heller saften på for å unngå at det danner seg mugg. Dette gjøres enkelt ved å stable flaskene på en plate i stekeovnen og sette varmen på 100°C - 120°C i minst 10 minutter. Dette kan gjerne forberedes før du starter med kokingen av saften. Flaskene blir varme, derfor er det kjekt med gode grytekluter når du tar ut en og en flaske for å helle på saften.
Jeg brukte her glassflasker med såkalt patentkork. Jeg synes de er veldig fine å se på, men funksjonelt foretrekker jeg vel i grunnen glassflasker med skrukork. I så fall må korkene steriliseres for seg, og det gjøres ved å ha dem i en kjele med kokende vann i noen minutter.
Tapping av saft på flasker:
Så gjenstår det bare å tappe den varme saften på de varme flaskene.
Får å få til dette er det viktig å ha en trakt. Jeg legger en tesil i trakten og øser den varme saften opp i tesilen slik at saften renner ned i flaskene. Silingen er ikke absolutt nødvendig, men det kan være greit å gjøre det for å unngå for mye bunnfall og siden jeg brukte bringebær i saften, ville jeg dessuten fjerne alle bringebærfrøene.
Fyll opp den varme flasken med varm saft og lukk straks igjen korken. Saften skulle nå være klar til å kunne oppbevares i lang tid.
Jeg har denne gangen gitt mange tips underveis i fremgangsmåtebeskrivelsen, siden det ble mest praktisk denne gangen.
♥ Oppsummert er mye gjort hvis du anskaffer deg en saftkoker!
♥ Det er dessuten lurt å ha utstyret du trenger klart før du starter.
♥ Det er utrolig leit hvis det danner seg mugg i saften, så vær særlig nøye på hygienen og at du steriliserer både flasker og korker før du heller på varm saft. Det er viktig at flaskene du bruker er helt tette.
♥ Hvis du er utrygg på konserveringen, er det et tryggere alternativ å fryse saften ned, enten som sukret eller usukret råsaft. I såfall bruker jeg heller plastbeholdere enn glassflasker. Hvis du fryser saften, er det ikke nødvendig å bruke konserveringsmiddel selv om du bruker lite sukker.
2 kommentarer
Jeg har laget saft av
Jeg har laget saft av bjørnebær og den har dessverre blitt ganske tykk. Hva kan jeg gjøre med den nå for å få den tynnere.
Superfin side du har. Vil…
Superfin side du har. Vil gjerne kommentere ordet råsaft. Så lenge saften er kokt, er det ikke råsaft. Råsaft er ukokt.
Skriv ny kommentar